Eventyrmuseet

I tillegg til den flotte villaen med den spesielle arkitekturen, tar vi vare på vår immaterielle kulturarv med særlig fokus på eventyr og fortellinger. Utstillinger, konserter og arrangementer er med på å understreke vår samfunnsoppgave og den eventyrlige opplevelsen du får når du besøker vårt «Soria Moria» slott. Den imponerende hallen er dekorert med store eventyrmalerier av Egil Thorin Næsheim. Eventyrtablåer av dukkemaker Ingebjørg Andersen Lithell opplever du i flere etasjer. Hvert år er det en ny kunstutstilling på Villa Fridheim.

I underetasjen finner du en utstilling om de som samlet, fortalte og illustrerte eventyrene. Her vises både bokillustrasjoner etter de tidlige eventyrtegnerne; Hans Gude, Adolph Tidemand, Vincent Stoltenberg Lerche, Peter Nicolai Arbo, Gerhard August Schneider, Carl Larsson, Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen, den neste generasjon 1900-talls illustratører med Ridley Borchgrevink, Per Krohg og Dagfinn Werenskiold, og temporære separatutstillinger av nålevende eventyrkunstnere.

 

 

Museet er i hovedsak viet livsverkene til Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe,og tildels også sønnen Moltke Moe, som ble født og trådte sine barnesko i Krødsherad. Men andre eventyrsamlere, folkloristiske forskere og tradisjonsbærere (eventyrfortellere) hører naturligvis også med, likeledes de internasjonale eventyrtypene, sagn, ballader og øvrige folkediktningsgenre. Selv om vekten først og fremst er lagt på norske eventyr, er det også presentert norske eventyr i oversettelse til fremmede språk og utenlandske eventyr, ettersom eventyrene er et internasjonalt fellesgods. Brødrene Grimm, som var Asbjørnsens og Moes største inspirasjonskilder er selvfølgelig også tilstede.

Historien

Villa Fridheim ble påbegynt 1890, og var ferdig i 1892. Byggherren brukte  kun to år på å bygge denne store villaen. Dette var datidens ferdighus – elementene ble laget i Drammen, fraktet med Krøderbanen opp til Krøderen og videre med båt til Bjørøya. Villa Fridheim ble bygget  av Svend Haug, som hadde en stor trelastforretning i Drammen. Som du kan se,  hentet han mange ideer i det store utland. Innlagt vann og sentralfyring med damp, gjorde dette til et svært moderne hus.

Svend Haug opplevde aldri å få bo her, han døde i 1891, bare 59 år gammel. Det   var hans kone Thea (født Sveaas fra gården Haug i Modum) som bygde huset ferdig.  Hun flyttet inn her  på permanent basis med en voksen datter og et tjenerskap på fem som bodde sammen med dem. Villa Fridheim var storstua i bygda og har blant annet hatt Bjørnstjerne Bjørnsson som gjest. I 1915 ble huset og hele øya ble solgt og familien flyttet tilbake til Drammen.

Villa Fridheim ble nå pensjonat – og det var det helt fram til 1960, bortsett fra under krigen, da huset ble rekvirert og var tilholdssted for tyske offiserer. Historiene forteller at villaen i denne perioden var et gledeshus hvor storsalen var delt opp i flere «cambrè sèparèe».  

I 1952 var Villa Fridheim pressesenter for verdenspressen, under de olympiske lekene i Oslo, med de alpine grener på Norefjell.

Som følge av den tragiske brannen på Staalheim hotel, kom det i 1960  nye brannforskrifter som gjorde det ulovlig å overnatte i slike trehus.  Huset ble derfor stående mer eller mindre tomt uten inntekter , så eieren hadde ingen mulighet til å holde det vedlike. Det sto slik i 20 år, og forfallet var stort. I  1980 var det meningen at det skulle brennes ned i en brannøvelse  for brannvesenet og Sivilforsvaret. Men heldigvis – da skjedde det noe! Med midler fra Riksantikvaren, Norsk Kulturråd, Buskerud fylkeskommune og Krødsherad kommune og en voldsom dugnadsinnsats, klarte man å restaurere staslige Villa Fridheim.

Huset har vært brukt i flere TV-og filmproduksjoner, blant annet serien Soria Moria på NRK1,  Camp Senkveld på TV2 og sist i 2016 «En natt på slottet» på TVNorge.

Se en Sommerhilsen fra Villa Fridheim på NRK fra 1983, med blant annet daværende rådmann Ingvald Granum, med hvilke planer og drømmer de hadde.

Et fredet hus

Hovedgrunnen for å ta vare på huset er først og fremst arkitekturen.  Villaen er tegnet av arkitekt Herman Major Backer, som  også tegnet gamle Skaugum (som brant), Johanneskirken i Bergen og Norsk Vitenskapsakademi i Oslo.

Anlegget er en videreføring av landstedstradisjonen fra 1700- og tidlig 1800-tall. Anlegget består av to bygninger og en hage. Hovedbygningen er en sveitserstilsvilla med innslag av nasjonalromantikk og dragestil, bygget i 1890-92. Bygningene er representanter for en akademisk stil, skapt direkte på arkitektens tegnebord for et meget eksklusivt og velhavende klientell. Stabburet er, som hovedbygningen, i sveitserstil med sterke innslag av historisme og dragestil.

Villa Fridheim er et av de de best bevarte eksempelene på denne stilen i Norge. Innvendig er de originale detaljene intakt, vinduer, ovner, dører, helt ned til dørklinkene på noen av dørene er originale. Alt listverk er originalt, det finnes over 40 forskjellige profiler på listverk rundt i huset som har over 40 rom. Trapperommet peker seg ut og må anses som et særstykke innen norsk arkitektur.

Bygningen er oppført i reisverk og den har to hovedetasjer, flere mellometasjer, store arker mot sør og et tårn mot sørvest. Huset har usedvanlig store dimensjoner, totalt er den 2.000 kvm fordelt på to hovedetasjer, kjeller, loft og tårnrom. Bygningen er sammensatt og asymmetrisk med et mektig villatårn. Opprinnelig hadde alle gavlene et trearmet knippespir der midtpartiet var like høyt som etasjehøyden i første etasje. Huset fikk da et sterkt visuelt uttrykk og det var et samlende grep om bygningens sprikende former. På grunn av de usedvanlige store dimensjonene i huset virker de kraftige bjelkene spinkle. Taket er tekket med skifer.

Av hageanlegget er en rosehekk og enkelte trær tilbake. En original og komplett plan over hagen med plassering av forskjellige trær og planter, og deres latinskenavn finnes fortsatt på Villa Fridheim. Her kan man se rester etter et parkanlegg som ble anlagt etter forbilder fra engelske landskapsparker.

Villa Fridheim og området rundt er i dag fredet.